Folkestyrets festdag- 17. mai

Hvert år 17.mai ferier Norge nasjonal dagen. Den dagen "er både en frihetsdag og en festdag for de norske demokratiet".  Ingen andre land ferier denne dagen.  For snart 200 år siden fikk Norge selvstendighet, g styreformen som ble innført var demokratiet.

Den artikkelen fra Aften Posten som heter "Folkestyrets festdag" handler om denne dagen som er kjempe viktig for den norske samfunnet.

For en tekst er det veldig viktig at det er tilpasset tid, sted og mottaker. Hvis vi snakker om tid, da kan vi godt si at den er tilpasset siden vi har feiret nasjonal dagen i Norge for noen dager siden. Om sted: Aften Posten er den avisa som selges i Norge, skriver om det som skjer i Norge, og har snakkes om Nasjonal dagen som feries i Norge, derfor kan vi si at det er tilpasset sted. Om mottaker: denne avisa leser den norske folket, de som ferier denne dagen, for hvem den er viktig, derfor er mottakeren tilpasset.

Denne teksten var adressert til de voksne, tror jeg. Forfatteren til teksten for å nå sine mottakerne har publisert sitt tekst i Aften Posten, slik at de som er interessert i dette skal lese denne artikkelen. målet med denne artikkelen er å veke noen følelser ved den nasjonale, for den norske folket.

Hvis vi trekker inn etos, logos og patos. Etos: vil si det troverdige og personligheten til senderen; at innholdet i teksten virker troverdig. Det finner vi her, troverdigheten ligger i bildet over artikkelen. De andre troverdige fakta er det som forteller om den norske historien. Logos: vil si det saklige innholdet i teksten. Siden artikkelen handler om 17.mai, forfatteren snakker om dette i forhold til historien og alt som har noe med 17.mai å gjøre, om selvstendighet, stolthet, osv.. Patos: vil si det følelsesmessige, hvordan teksten vekker følelser hos mottakeren. Den teksten kanskje veker noe følelser om stolthet og selvstendighet. 

Debatt for og imot internett

Vi skulle snakke om de sosiale mediene, spesiell Internett, fordi det bruker vi veldig mye i det siste og kanskje for mye. Her prøvde vi å finne ut flere argumenter for og imot Internettet. 

Cathrine: det er jo lettere og fortere å finne det man trenger.

Ana: informasjonen man finner på nettet kan være feil, det finnes ingen som kontrollerer at det som legges der er riktig. For sikret skyld kunne du åpnet bøker og lest det som står der.

Cathrine: det er mulighet til å kommunisere med folk som er langt fra oss.

Ana: Ja, det er for så vidt rett, men hvis det blir sånn at folk ikke gidder å møtes, bare fordi de kan snakke sammen via internett, mister vi jo en del av poenget med å snakke sammen. Og det er fortsatt koseligere å møtes og snakke sammen ansikt til ansikt.

Elevene sitter på facebook under timene , gjør ingen lekser, fordi de mister bort tida på nettet.

Cathrine: det finnes alltid elever som gjør ikke lekser, og det finnes mange andre forskjellige faktorer som påvirker dem slik at det gjør ikke leksene, nettet er ikke det eneste årsaket.

Ana: elevene leser ikke bøker fordi alt bøkene handler om kan finnes på nettet.

Cathrine: Mange bøker kan bli funnet og lest på nettet. Hvis en hel klasse skal lese det samme, kan det være lurt at det finnes ikke så mange like bøker på biblioteket, og hvis de står på nettet man kunne godt bruke de som er der.

Ana: det er ikke så bra for kroppen vårt å sitte foran pc-en, tv.

Cathrine: ja, man må ha 15 minutters pause hver 45 minutt. 

Musikkvideo

Jeg valgte en sang som heter "Real love" av Massari:

http://www.youtube.com/watch?v=iIR3gmgIX0w


Både videoen og sangen handler om det samme: virkelig kjærlighet.
Jeg tror denne musikkvideoen passer for alle, både store og små, siden det er om kjærlighet. .


Videoen forteller en historie. Massari , fin og ung man, så ei jente og gav henne mye oppmerksomhet, uten at hun fikk vite noe, han var på en måte forelska i henne , fra det første blikket han så henne. først så han, henne da han gikk ut (skulle til jobben kanskje), etter det så han henne fra balkongen sitt når hun var ut og skulle gå inn, han ville treffe henne og gikk ut, men de traff ikke hverandre. etter det bestemmer han seg å gå og banke på døra og snakke med henne, men etter at han banket plutselig ringer mobilen og han må svare og drar han, uten å se henne eller snakke med henne. han kan ikke sove, han drømmer alltid om henne, selv om han har en annen kvinne som han er sammen med, han er samme med det men drømmer om den han ble forelska i. han så henne sammen med noen annet man, og ble veldig skuffet. han vil gå ut, mens hun vil gå inn, og de treffer hverandre. hun husker han, hun så også på ham den dagen han så henne, hun også så han da han så på henne fra balkongen, og hun så ham da hun åpnet døra etter at han dro. her er "Happy enden" fordi de to traff hverandre, og skal bli sammen.


Sangen forteller også en historie som har mange felles strek med videoen.
Massari synger for den jenta han ble forelska i. han synger at han vil se henne alltid, at uten henne han går ut av sitt sin, at han venter på den tiden han ser henne neste gang osv. han ønsker at hun skal få vite om det han føler og bli sammen med henne. det er virkelig kjærligheten som hun vet ingenting om. han vil at hun skal være den som han skal snakke sammen med, vite alt om ham. noen ganger han vil at hun skal bort fra tankene hans, men uansett han vil se henne en gang til. hver gang han vil sove , han kan ikke stoppe drømmen om henne (I couldn't stop dreaming about you) , han kan ikke se seg uten henne (I really cant see me without you), han ønsker henne å vite hva han hadde gått gjennom i det siste på grunn av henne, av det han føler for henne. han vil ha en sjanse for å bli med henne. med det er den virkelig kjærligheten hun vet ingenting om. han trenger henne, han må være med henne. 


Hvis vi sammenlikner Videoen og sangen kan finne på noen fellesstrekk:

• Han er forelske i henne, men hun vet ikke noe om det.
• Han drømmer om henne, før han sover.
• han ønsker å bli med henne.
• det er den virkelig kjærligheten for begge deler.

kjærligheten er veldig vanskelig å tolke, det er en ting som hver har sin mening om det, derfor oppfatter det også forskjellig. vi kan snakke om forskjellige typer kjærlighet, til foreldrene våre, søsken, Han/hun, til verden rundt, osv. men kjærligheten mellom han og hun er det vakreste kjærligheten som finnes. der var hoved temaet i den Musikkvideoen som jeg håper dere likte. 

Rosablogger....

Hva synes jeg om rosablogger?

Jeg er ikke så opptatt av å lese blogger, men uansett tror at det finnes noe gal i dette.

Hva er faktisk en rosablogg eller en rosablogger?

Det er de som skriver om sminker, mote osv. noen tror at det er blogger som noen bruker for å reklamere noen sminke produkter et eller annet. På en rosablogg kan du gjerne finne bilder av dem som bloggen er gjort av, bilde som viser noen sminker, brunkrem osv.

For eller mot rosablogger?

Det finnes mange som er for og manger som er mot rosablogger.

De som er for sier at ca. 88% av bloggene er jo rosablogger, eller at rosablogger er ikke hjernedød og at de kjenner ikke hvorfor det er så mange som misliker disse bloggene.

De som er mot rosablogger sier at disse bloggene er for å reklamere sminker, klær og at de lages for tjene penger.

Selv om jeg er ikke så opptatt av det, kan jeg ikke si at jeg er for eller mot en rosablogg, men jeg kan bli enig både med dem som sier at det er ikke hjernedød og med dem som sier at det er reklame på dem. Jeg synes de som liker disse bloggene leser dem, de som liker dem ikke gjør ikke det.

I en kommunikasjon trenger man mye mer enn ord...

Hva er ikke-verbal kommunikasjon?

Det selvsagt motsatt av verbal kommunikasjon, kommunikasjon med ord dvs. ikke-verbal kommunikasjonen er når vi bruker ikke ord. Vil  det si at det er det språket som bruker de som kan ikke snakke, tegnspråk, gester, håndbevegelser? Jo, men ikke-verbal kommunikasjon, også kalt "nonverbal" er mye mer enn det.

En av de viktigste tingene i en nonverbal kommunikasjon er kroppsspråket. Uansett merker vi den eller ikke men vi bruker kroppsspråket nesten alltid. Vi retter frem hånden og tar imot hender til hilsen , vi vinker, bøyer oss for noe, tar hatten av, osv. alt dette kaller vi for kroppsspråket. Vanligvis er kroppsspråket ikke internasjonalt, det er bevist. Det kan bli forvirrende for oss å forstå en bulgarer som nikke når han mener nei, og rister på hodet når han mener ja.

Øyekontakten kaller vi også for ikke-verbal kommunikasjon. Under en samtale bruker vi blikket som en samtaleregulator. I vårt kultur er det helt normalt at vi ser i øyene til hverandre mens vi snakker, men ikke i alle andre. I mange andre kulturer blir menneskene lært opp å unngå øye kontakt når de snakker med eldre mennesker eller autoritet for å vise respekt for dem. Et eksempel på det er den kinesiske verden som er lært opp å unngå  øyekontakten når de snakker med en som er eldre enn dem.

En ikke minst viktig del av ikke-vernal kommunikasjon er håndbevegelser eller gester. De er ofte kulturavhengige, et godt eksempel er at i Japan peker man på nesa, når man mener "det er meg" , mens i Norge peker vi på brystet.

Fargene kan også være en del av ikke-verbal kommunikasjon. F .eks rød farge betyr færre, stop. Selv om vi tenker ikke over det, det ligger i oss.

Og noen ganger sier vi "nei", men øyene sier "ja". Det kan vi tolke slik: ansiktet viser det vi egentlig føler, det vi egentlig vil, men vi kan ikke si det, og sier motsatte. For eksempel når man er forelska, det ses i øyene og i hele kroppen at man har spesielle følelser for en andre person, men hvis man er spurt er han forelska i den, da svarer man som oftest "nei".

Det flerkulturelle Norge

Norge er et multikulturellsamfunn, det alle vet, men ikke alle vil at det skal bli sånn.

Noen tror at det norske samfunnet må skilles av de andre. I debatten fra Literaturhuset i oslo det var forskjellige meninger ved siden av det. De mest jeg liker i den debatten var den historien som ble fortalt av denne dama som har jobbet som lærer på Fjellskole i Drammen i 38 år! Der er det 80-90% flerkulturell elever. Hun sa at det går kjempebra i denne skolen , uansett at mest av de er ikke norske.   Disse elevene har alltid noe å lære av hverandre.

 Det tror jeg også. Fordi vi kan ikke skille mellom de  norske menneskene av de som er ikke norske, eller som ikke har norsk bakgrunn. Hva med de som ble født i Norge, har norsk som morsmål men foreldrene eller besteforeldrene som kommer fra et annet land, har annet hudfarge, kan vi ikke si at de kommer ikke fra Norge??? Jeg tror ikke det. Jeg syns at alle som føler seg norsk, respekterer norsk kultur, religion (uansett at de er muslimer f.eks.) kalles å bli norske.

 Det gjeldes også Shazia Sarwar, som ble tatt som minoritetspråkling på grunn av hudfarge.  Da sønnen hennes skulle gå i det første klasset på skolen hun fikk et skjema for minoritetspråkliger for å fylle ut, men både hun og sønnen hennes var norske, begge deler  ble født i Norge og hadde norsk som morsmål.

Vi kan også ta Nasim Karim f.eks. her. Hennes foreldrene kommer fra kashmir, men hun og barna hennes ble født i Norge. Og hvis det skal skilles mellom norske og ikke norske elevene på skolen, det betyr at barna hennes skal gå på det samme klase med de som er ikke norske, uansett at de er norske.

Jeg tror at alle må tenke på før å si at er man norsk eller ikke.

Nasim Karim og Shazia Sarwar.

På torsdag hadde vi et møte med Nasim Karim. Det var kjempegøy fordi hun fortalte om livet hennes veldig åpen, og hun ble lett å forsto.

Nasim fortalte hvordan alle folk kan ikke tro at hun er fra Drammen, på grunn at hun ser forskelige ut enn norsk. hun måtte alltid si at foreldrene hennes kommer fra kashmir, det samme med barna hennes,uansett at både hun og barna hennes ble født i norge. Barna til Nasim sier bare at de er engelske-muslimer (fordi mannen til Nasim er engelsk).

hvis vi snakker om Shazia Sarwar det er på en måte det samme problem, fordi du ble tatt som minoritetspråklig på grunn at hun ser ut ikke som norske folket.

Jeg synes at både Nasim og Shazia er norsk, hvis de føler seg norsk, uansett at de ser forskjelige ut enn de norske folket. Jeg syns det er ikke noe problem.

Men det er jo et problem hvis menneskene er diskriminert på grunn av hudfarge.