Folkestyrets festdag- 17. mai

Hvert år 17.mai ferier Norge nasjonal dagen. Den dagen "er både en frihetsdag og en festdag for de norske demokratiet".  Ingen andre land ferier denne dagen.  For snart 200 år siden fikk Norge selvstendighet, g styreformen som ble innført var demokratiet.

Den artikkelen fra Aften Posten som heter "Folkestyrets festdag" handler om denne dagen som er kjempe viktig for den norske samfunnet.

For en tekst er det veldig viktig at det er tilpasset tid, sted og mottaker. Hvis vi snakker om tid, da kan vi godt si at den er tilpasset siden vi har feiret nasjonal dagen i Norge for noen dager siden. Om sted: Aften Posten er den avisa som selges i Norge, skriver om det som skjer i Norge, og har snakkes om Nasjonal dagen som feries i Norge, derfor kan vi si at det er tilpasset sted. Om mottaker: denne avisa leser den norske folket, de som ferier denne dagen, for hvem den er viktig, derfor er mottakeren tilpasset.

Denne teksten var adressert til de voksne, tror jeg. Forfatteren til teksten for å nå sine mottakerne har publisert sitt tekst i Aften Posten, slik at de som er interessert i dette skal lese denne artikkelen. målet med denne artikkelen er å veke noen følelser ved den nasjonale, for den norske folket.

Hvis vi trekker inn etos, logos og patos. Etos: vil si det troverdige og personligheten til senderen; at innholdet i teksten virker troverdig. Det finner vi her, troverdigheten ligger i bildet over artikkelen. De andre troverdige fakta er det som forteller om den norske historien. Logos: vil si det saklige innholdet i teksten. Siden artikkelen handler om 17.mai, forfatteren snakker om dette i forhold til historien og alt som har noe med 17.mai å gjøre, om selvstendighet, stolthet, osv.. Patos: vil si det følelsesmessige, hvordan teksten vekker følelser hos mottakeren. Den teksten kanskje veker noe følelser om stolthet og selvstendighet. 

Debatt for og imot internett

Vi skulle snakke om de sosiale mediene, spesiell Internett, fordi det bruker vi veldig mye i det siste og kanskje for mye. Her prøvde vi å finne ut flere argumenter for og imot Internettet. 

Cathrine: det er jo lettere og fortere å finne det man trenger.

Ana: informasjonen man finner på nettet kan være feil, det finnes ingen som kontrollerer at det som legges der er riktig. For sikret skyld kunne du åpnet bøker og lest det som står der.

Cathrine: det er mulighet til å kommunisere med folk som er langt fra oss.

Ana: Ja, det er for så vidt rett, men hvis det blir sånn at folk ikke gidder å møtes, bare fordi de kan snakke sammen via internett, mister vi jo en del av poenget med å snakke sammen. Og det er fortsatt koseligere å møtes og snakke sammen ansikt til ansikt.

Elevene sitter på facebook under timene , gjør ingen lekser, fordi de mister bort tida på nettet.

Cathrine: det finnes alltid elever som gjør ikke lekser, og det finnes mange andre forskjellige faktorer som påvirker dem slik at det gjør ikke leksene, nettet er ikke det eneste årsaket.

Ana: elevene leser ikke bøker fordi alt bøkene handler om kan finnes på nettet.

Cathrine: Mange bøker kan bli funnet og lest på nettet. Hvis en hel klasse skal lese det samme, kan det være lurt at det finnes ikke så mange like bøker på biblioteket, og hvis de står på nettet man kunne godt bruke de som er der.

Ana: det er ikke så bra for kroppen vårt å sitte foran pc-en, tv.

Cathrine: ja, man må ha 15 minutters pause hver 45 minutt.